Unik kirkevekst – med voksesmerter

I det kontrastfylte Algerie finner vi Midtøstens raskest voksende bevegelse av husmenigheter.
Tekst: Hilde Skaar Vollebæk

Algerie, som er mest kjent for sine tidligere blodige frigjørings- og borgerkriger, har de siste ti årene opplevd en enestående, stedegen vekkelsesbølge. Spesielt i regionen Kabylia vokser husmenighetene i uvanlig fart, samtidig som de nye kirkene opplever kjente utfordringer med strengere statlig kontroll og et stort behov for ledertrening.

Det finnes ingen offisielle tall på hvor mange som regner seg som kristne i dagens Algerie. Det er bare den katolske og anglikanske kirken som offisielt er registrert, mens den raske kirkeveksten har skjedd i uavhengige, evangelikale husmenigheter med utspring i regionen Kabylia. Anslag ligger på rundt 100 000 kristne, og de fleste av disse har konvertert i løpet av det siste tiåret.

Arabere og berbere

Som så mange andre steder i verden må de nye kirkene i Algerie finne sin vei i en kontrastfylt og urolig kontekst. Landet som var kristent fram til 1100-tallet, har i dag en befolkning på over 35 millioner sunni-muslimer. Med islam kom også arabiske innflyttere, og deres etterkommere utgjør i dag to tredeler av befolkningen.

De opprinnelige berberstammene har holdt på sitt språk og kultur, også etter at de konverterte til islam. I tillegg til kulturelle spenninger mellom arabere og berbere, har Algerie vært gjennom svært voldelige perioder, med borgerkrig mellom hæren og islamske grupper på 1990-tallet og al-Qaeda-inspirert terror det siste tiåret. I januar i år har misnøye med stor arbeidsløshet, økte matvarepriser og korrupsjon ført folk ut i gatene for å protestere mot et regime som ikke gjennomfører en rettferdig fordeling av landets store olje- og gassinntekter.

Regionen Kabylia ligger ut mot Middelhavet, og er befolket av Algeries største berbergruppe, kabylene, som til sammen teller nesten 7 millioner. Kabylene har sitt eget berberspråk og har bevart mange av sine førislamske tradisjoner, for eksempel spiser de svinekjøtt. Regionen har ofte blitt oversett i statlige investeringsplaner, og arbeidsledigheten er høy. Samtidig har en økende berbernasjonalisme skapt et behov for å kjenne til egne kulturelle røtter, og flere har oppdaget at deres kultur har et førislamsk utgangspunkt.

Kirkevekst i Kabylia
Youssef Ourahmane jobber for Operasjon Mobilisering i Algerie, og har bidratt til å gi omverdenen et innblikk i det spesielle bakteppet for kirkeveksten i Kabylia. I høst var han i Norge og møtte norske kirkeledere og forsamlinger, og tok også turen innom NMØs kontor.

– Gud har kunnet bruke denne helt spesielle situasjonen og åpnet mange uante muligheter for evangeliet, forteller han.
– Nå finnes det kristne i alle landsbyer i Kabylia. Mange forteller om at de møter Jesus i drømmer, de opplever helbredelser og ser på kristne TV-sendinger fra andre arabiske land. Det viktigste er likevel evangelisering gjennom nære relasjoner. Folk ser at deres slektninger eller venner blir forandret. Den hellige ånd virker sterkt i mennesker, og mange klarer ikke å stoppe å snakke om sin nye tro. Bare i fjor fikk jeg se at 500 mennesker fra samme område ble døpt, forteller Ourahmane.

Mange har pekt på klare paralleller til Apostlenes gjerninger, der de første kristne møttes i hjemmene, mange tegn og undere fulgte dem, og stadig nye ble lagt til menighetene. Ourahmane forteller at også tidligere fanatiske islamister har fått en ny tro, og at Jesu budskap om å elske sine fiender gjør inntrykk i et så konfliktpreget land. Ourahmane peker også på voksesmertene de nye menighetene opplever.

– Å utdanne ledere til en så ung og hurtigvoksende kirke er en stor utfordring. Forsamlingshusene der menighetene samles er ofte stappfulle, og mange går ikke i noen menighet rett og slett på grunn av plassmangel.

Strengere religionslov

Gjennom House of Hope jobber Youssef Ourahmane med å utruste og støtte nye kristne, og gi ledertrening til nye fellesskap. Han er opptatt av at arbeidet skal skje i full åpenhet.

– Vi er verken en farlig sekt eller en ubetydelig gruppe som bare kan overses eller dysses ned. Myndighetene må anerkjenne at det finnes kristne algeriere, og at vi blir flere. Men reaksjonene på kirkeveksten har heller ikke uteblitt. I 2008 ble det innført en ny og strengere religionslov som krever at kirker og samlingshus må registreres, samtidig som byråkratiske hindringer gjør dette umulig i praksis.
Import av bibler og undervisningsmateriell stoppes i tollen, og politiet har stengt uregistrerte husmenigheter og konfiskert bibler. Å «rokke ved troen til en muslim» er straffbart med bøter eller fengsel.

– Vi sa ifra til myndighetene at de da måtte starte med å bygge ut fengslene, smiler Ourahmane.
– Det er ikke mulig for oss å slutte å fortelle hva Gud gjør i våre liv. Mange muslimer vet ikke hva kristen tro innebærer, de er opplært til å hate kristendommen og tror at kristne bare synder. Vi vil vise folk at en kjærlig Gud ønsker å komme nær til alle mennesker.

Ourahmane ble selv kristen gjennom venner, da han studerte i Sverige for 30 år siden.
– Jeg ble invitert inn i hverdagen deres, og så at troen deres kalte dem til å leve et hellig liv.

Nå sender han utfordringen videre til kristne både i Algerie og Norge:
– La muslimer få muligheten til å se hva troen på Jesus innebærer gjennom våre liv!

http://www.nmio.no/modules/news/article.php?storyid=973