Oversatt fra tunisisk nettside.
Denne artikkelen ble publisert i morges på nettstedet av den daglige avisen “Le Monde”, og fjernet noen timer senere uten nærmere forklaring fra redaksjonen av den franske avisen. En ganske sjelden hendelse … Den tunisiske Institute of International Relations (ITRI) har bestemt seg for å publisere den i sin helhet. Her er teksten til journalisten Michel Le Tallec
Tunisia er igjen ved et veiskille. Etablering av en demokratisk valgprosess, eller religiøst diktatur pålagt av Det muslimske brorskapet Ennahda? Prosessen startet i januar 2011 akselerert voldelig, med drapet på Mohamed Brahmi, MP og grunnlegger av den tunisiske nasjonalistiske Venstre, den andre politiske attentat siden begynnelsen av 2013, etter drapet på Chokri Belaid, advokat og president i den tunisiske Folkefronten.
En sit-in av den demokratiske opposisjonen holdes hver kveld på Bardo, Tunis, nær hovedkvarteret til National konstituerende forsamling i Tunisia, de siste fjorten dager. En stor demonstrasjon samlet i Tunis, lørdag den 3 august, mer enn 450.000 mennesker, ifølge en telling laget av satellittdata til Pentagon (kilde: CNN). Slektninger av Mohamed Chokri og Belaid Brahmi, anklager Ennahda og dets leder, Sheikh Rachid Ghannouchi for å stå bak de politiske drapene på de to demokratiske ledere.
Rachid Ghannouchi, sann herre i Tunisia, siden Ennahda kom til makten i 2011, er kjent for sin aktive forbindelser med FIS, det algeriske islamistiske partiet, og var direkte involvert i attentater i Tunisia under Ben Ali . . Grensen mellom det muslimske brorskapet og de islamske ekstremist bevegelser, inkludert al-Qaida-jihadister, er porøs. Muslimske brødre, enten i Tunisia eller Egypt , har en permanent kontakt med den islamistiske væpnede fløy som representerer disse bevegelsene som praktiserer vold i islams navn.
Om Hamadi Lebali, generalsekretær i Ennahda, må vi mine at han er en harekokt islamist, og som Rachid Ghannouchi, ønsker han for Tunisia et religiøst diktatur basert på en restriktiv og strenge shaaria, spesielt mot kvinner, og bringe de islam forbudene til det syvende århundre . Fordømmer dagens mobilisering av den demokratiske opposisjonen, ønsker Hamadi Jebali å svare med samme mynt: “Det er ikke bare Tunisia som beveger seg, det er en samme trenden, en samme syklon, den er i verk overalt, i Egypt, Libya og Jemen, og selv Syria for å likvidere den arabiske våren “(…) bak den forsonings tonen ,er det alltid den Shura (rådet av partiet) Ennahda som i det skjulte leder Tunisia, setter rammer for regjeringen på en streng måte. (…)
Ennahda har ikke overholdt fristen til oktober 2012, da skulle nyvalg finne sted, og blokkerer utarbeidelsen av utkastet til grunnloven i hjertet han ønsker å sette islam og shaaria . Det islamistiske partiet har infiltrert hæren, politiet (opprettet e parallelt islamsk politi), rettsystemet, og alle statlige organer. Islamisering allerede er der i Tunisia, og det mangler kun en fase av ren vold for at muslimske brorskapet i Tunisia etablerer sin religiøse diktatur.
I sin Eid preken, har Sheikh Rachid Ghannouchi åpnet veien til borgerkrigen i Tunisia. Han understreket verdien av offer, “selvoppofrelse“, “barn offer“, “ofre alt det vi har“, “offer i Guds navn“, fremhever slakting i religionens navn. Mot det skillet mellom islamister og demokrater, som han kaller “sosial panikk” (al tadefaa al mojtamaî), har Rachid Ghannouchi oppfordret islamistene til å forberede seg på konfrontasjon, slik den egyptiske, syriske og palestinske eksempel.
Det verste er mulig i Tunisia, og det er på tide at den franske regjeringen, François Hollande, slutter å være med i det dobbelt spillet til islamistiske Ennahda. Det muslimske brorskapet ønsker ikke demokrati, uforenlig med deres visjon om et samfunn styrt av Koranen. Fra dette premisset, må vi slutte å gjøre dem troverdige og behandler dem som respektable demokrater.
Leave a Reply