Problemet er at Nordmenn tenker ikke ideologi. I Norske politiske og sosial livet , det har ikke vært noen ideologiske utfordring på lenge. Kampen mot kommunismen (kalde krigen) har de overlat til amerikanerne. Resultat: Nordmenn vet ikke hvordan de skal kjempe på det ideologiske plan. Faktisk er de ikke engang istand å identifisere en ideologi, og heller ikke identifisere muslimske ideologiske taler.
Den store Norske massen lurer på hva det er og hvor ligger problemet, både i Norge og verden rundt. De tenker at det er muslimer som har et problem. Ifølge folk jeg møter, muslimene er “slitsom” med sine historier om hijab, Ramadan,gjentatt bønner , dominansen av sine kvinner, deres redsel for god vin og god skinke osv. …
Jeg har forstått at Nordmenn tror alle muslimer har et personlig problem med alle disse tingene. Hver Nordman tror det er “harry” å tenke begrep “folket” i forhold til samfunnet og felles skjebne. Samfunn, er det alltid andre. Og hvis de andre organiserer seg i grupper, fordi hver enkelt bærer med seg en svakhet, en manglende evne til å gjøre seg uavhengig av andre medlemmer i deres fellesskapet.
Som konklusjon, Nordmenn tror at muslimer er gal, syk, åndssvak. De aner ikke at det muslimske samfunnet i Norge og andre steder, er en levende organisme, som har et historisk mål,utviklet teorier som allerede har vist seg og moderne verktøy som ble lånte både i psykologi, kommunikasjon teknologi , verktøy for håndtering av mentale til massen og metoder for tvang og press. Mens den gigantiske edderkoppen strikker sitt vev tråd per tråden, ifølge en forhåndsdefinert plan, Nordmenn lurer på: Hva er det som skjer med stakkarene ? Trenger de hjelp stakkarene?