Klart vi hadde stormer
Tjue år med kjærlighet er vill kjærlighet
Tusen ganger tok du din bagasje
Tusen ganger fløy jeg min vei
Og hvert eneste møbel husker
I dette rommet uten vugge
Bruddstykker av gamle stormer
Ingenting lignet på noenting
Du hadde mistet smaken av vann
Og jeg av erobring
Men min kjærlighet
Min søte, min ømme, min vidunderlige kjærlighet
Fra lyse morgengry til dagens ende
Jeg elsker deg ennå, vet du, jeg elsker deg
Jeg kjenner alle dine fortryllelser
Du vet alle mine besettelser
Du har holdt fra felle til felle
Av og til mistet jeg deg
selvfølgelig, tok du noen elskere
man måtte bruke tiden
Kroppen må ha gleder
Endelig endelig
Vi måtte ha hatt godt talent
Å bli gammel uten å vokse
Å, min kjærlighet
Min søte, min ømme, min vidunderlige kjærlighet
Fra lyse morgengry til dagens ende
Jeg elsker deg ennå, vet du, jeg elsker deg
Og jo mer tiden likfølger oss
Og jo mer tiden piner oss
Men er ikke den verste fellen
Det å leve i fred for elskere
Selvfølgelig gråter du ikke like så fort
Jeg revner litt senere
Vi beskytter mindre våre mysterier
Vi etterlater mindre til tilfeldighetene
Vi vokter oss mot strømmen
Men det er fremdeles den tandre krigen
Å, min kjærlighet
Min søte, min ømme, min vidunderlige kjærlighet
Fra lyse morgengry til dagens ende
Jeg elsker deg ennå, vet du, jeg elsker deg
paroles: Jacques Brel
musique: Jacques Brel, Gérard Jouannest