Av alle innvandrere, er muslimene de som forstyrrer eller vil forstyrre mest. Deres geografiske opprinnelse, deres kultur, deres hudfarge eller språk er ikke saken. Det er som tilhenger av en bestemt religion de vil snakke, handle og leve.
Alle andre innvandrere har en tendens til å kreve de samme rettigheter som etniske nordmenn. Muslimer krever andre rettigheter enn de som nytes av de nordmenn som bygde Norge , først og fremst retten til å gjøre plass til sin religion i det norske samfunnet og ikke bare i det muslimske samfunnet.
Foreninger for svarte, kinesere, thailendere i Norge forsvarer rettighetene til svarte, kinesiske, thailandske nordmenn, som kan bli utsatt for diskriminering. Homofile og lesbiske foreninger forsvarer rettigheter til homofile og lesbiske i fare for diskriminering …. Kort sagt, i alle tilfeller, kommer de til å forsvare rettighetene til en gruppe mennesker. Unntatt muslimene. Disse menneskene krever ideologiske rettigheter, ikke borger rettighetene til vanlige mennesker. De aktiverer for en religion som på samme tid er en ideologisk doktrine.
Disse aktivistene har det lettvint i et vestlig samfunn, fordi de vestlige vet hva en religion er, og vet hva en ideologi er, men har ikke kjennskap til denne tingen som samtidig er både religion og ideologi, himmelsk og jordisk på samme tid.
Muslimske militanter søker ikke å integrere individer, borgere, men å integrere inn en ideologi-religion i den norske kulturen. De baner veien til islam, bretter den ut, og noen ganger påtvinger den i miljøet, i form av lyder, av forskjellige farger, klær og i luften vi puster. De aktiverer ikke for tilstedeværelse av muslimer, men for tilstedeværelse og progresjon av islam gjennom muslimer.
Hver muslimsk ser seg selv og sin medreligionist som et verktøy, et redskap for å tjene utvidelse av islam. Det er det som er så urovekkende i et ettergivende demokrati. Mens moderne menneskelige verdier fra opplysningstiden setter mennesker i sentrum av bekymringene til menn og kvinner, setter den muslimske verden islam i sentrum av alle bekymringer.
Islam er i seg selv et mål, et ideal, og mennesket er et instrument for å oppnå dette målet. Når en tilslørt kvinne krever å stemme med slør på , krever hun faktisk at islam stemmer. Når en muslim spør om retten til å be på jobben, ber han i virkeligheten om at islam penetrerer inn i arbeidslivet. Når en muslim krever hallal mat på en restaurant, ber den i virkeligheten om at islam penetrerer norsk mat. Det er en form for merking eller deling av territorium som viser den islamske identiteten av steder av territoriene, iallfall delvis….
Slutten av Del I.
Del 2
Det er desverre i multikulturalistens natur at han ikke forstår denne sammenhengen. Når muslimene ber om at Holocaust-day avlyses fordi den kan virke krenkende på muslimer viser det at de trenger inn i all vår gjøren og laden på jakt etter noe å bli fornærmet for.
Dette er politikken som føres fra muslimsk brorskap, via moskèene og ut i gatene.
Det verste er vel likevel at Holocaust- day BLE avlyst i England.
Det har pågått en islamifisering rett foran øynene på oss og den tiltar i intensitet.
Virkemidlene de bruker for å få gjennomslag for sine, ofte ville og diskriminerende krav, er menneskerettighetene. De påberoper seg offerets rett til å beskyttes mot angrep.
Dette er så paradoksalt at det er himmelropende i all sin tydelighet. De har nå, ved vedtaket om diskrimineringsloven av 2005 med tillegg, rett til å oppfordre til massedrap på jøder, homser, utro kvinner, vantro og apostater fra talerstolen i Moskèer, fra podium i aulaer og fra sine imamkontor. Den som i kraft av sin ytringsfrihet ber dem holde kjeft og påpeker at de oppfordrer til terrorisme blir automatisk rasist(selv om det ikke gjelder rase) islamofob ( som om man må være fobiker for å få frysninger av disse uttalelsene) og nazist (som om det som blir sagt fra muslimske geistlige er sammenlignbart med det ofrene fra nazistene ble forfulgt for) og risikerer inntil 3 års fengsel. (!!!!!!!)
Å bruke ytringsfriheten for å stanse agitering for vold og antisemittisme er nå blitt forbudt ved lov. Kan grunnen være at vi syns islam er en minoritet som i all sin fredelige sameksistens med det norske sekulære trenger å beskyttes spesielt mot hatefulle nordmenn, jøder, homser og kvinner??
Eller er det frykten for hva islamistene kan finne på hvis de blir fornærmet??
Er det ikke da paradoksalt at man fastholder at islam er en fredelig religion, men må lage lover som forbyr utøvelse av vanlig talefrihet for å forsikre seg om at denne fredelige gjengen ikke gjør alvor av represaliene de truer med om de IKKE får særrettigheter.
Den uviljen vesten viser til å konfrontere muslimene med at deres religion har blitt et samlebånd mot ekstremisme er basert på at alle lands nasjonale lover er satt til side for “menneskerettighetene”
Disse rettighetene gjør at vi ikke effektivt kan bekjempe ekstremisme så lenge den er et uttrykk for at minoriteten som utøver den er undertrykket og forfulgt.At man er en minoritet er nok til å få utvidete rettigheter som den store undertrykkende majoritet ikke får.
Politikere, politifolk og ansatte i det offentlige tør snart ikke bruke ordene muslim, islam, jihad og terrorisme. De tyr til blomstrede omskrivinger som asiatisk kultur, (for at det skal få en glød av buddhisme??) gjerningsmenn med bakgrunn fra midt-østen og troende (!) troende til hva, kan man jo spørre.
Man henviser stadig vekk til uretten begått mot palestinere for å forklare det patologiske hatet som stråler ut fra islam mot vesten og jødene. Man snur seg galant vekk fra flere fakta som burde være oppklarende og forklarende. Bl.a. at islam er i konflikt med alle andre trossamfunn og sekulære stater der de er en minoritet. Til og med thai-buddhister har de klart å erte opp, og det er ingen enkel jobb. De har en agenda om ekspansjon som drives av frykten for at jødene ved opprettelsen av israel var i ferd med å utrydde islam. Dette tror de ennå, så opprettelsen av faste grenser i palestina vil ikke endre noe på det. De er lette å fornærme fordi de leter etter fornærmelser. Så bruker de press på politiske aktører for å endre lovverket eller garantere dem fri utøvelse av retten til å utøve enda mer press.
De lever ikke i England, Norge, Sverige eller Frankrike, de lever i Ummah. I Ummah er det gud som bestemmer og han taler ikke gjennom “moderate muslimer” som er “personlig muslim” slik vi kjenner begrepet fra nyere kristendom. Han taler gjennom svovelimamer i hele vesten og gjennom løgnere som Tariq Ramadan som påviselige lyver hver gang han snakker med vestlig presse og taler varmt om terrorisme når han tror vi ikke hører.
Islamister blir martyrer ved å drepe uskyldige folk.
På tross av alt dette er vi innbitt jødehatere igjen. Når nå usa henger seg på for å stagge terroristfaren har vi en helt uholdbar situasjon. Kan vi la Israel bli alene i verden mot dem som utslette det? Om israelerne nuker iran som en siste krampetrekning ville jeg forstå det fullt ut.
Pingback: Hvem er det som forstyrrer mest?… innvandrere eller muslimer? (Del 2) « Kabylia's Blog
Det er helt rett at mange nordmenn ikke forstår at islam er ikke bare en religion, men en ideologi, og vi klarer rett og slett ikke å forholde oss til dette. Man gjemmer seg bak unnskyldningen om at det er religionsfrihet, og den ser ut til å være ubegrenset i sin toleranse for intoleranse.
Veldig bra kommentar fra deg Perrin Beam, du har helt rett! Islam er vår tids største problem, og det ser ikke ut som om vi er i stand til å takle det eller stå imot det. Personlig bryr jeg meg ikke om hva folk kaller meg, ordet rasist har helt mistet sin betydning, og jeg tror heldigvis at stadig flere ser igjennom det falske spillet fra islamister og muslimer og gjennomskuer deres hersketeknikker. Men det gjenstår at politkerne gjør det samme, det er tross alt de som kan gjøre noe med det, og de vil ikke se, og de vil ikke handle.
Pingback: Canadisk undersøkelse: Muslimer er de minst elsket « Kabylia's Blog
Du har helt rett Kaci, og du klarer å si det tydelig, men samtidig forhåpentligvis uten å skremme de som trenger denne informasjonen mest, alle islam-apologetene som svirrer rundt på forskjellig media.
Stå på.