Hidjab: Uniform for islamister

Skaut, hodeplagg, skjerf eller slør?
For å bevise at hijab, burka, nigab og andre hodeplagg er godartede og ufarlige, bruker norske medier og islamister ordene “skjerf” eller”skaut”. Er det ikke slik at alle nordmenn vet hva et skjerf/skaut er? På den andre siden er ord som slør og djelbab sett på som barbariske, som viser fremmede og mistenkelig ting.
Burkaen har rett og slett dårlig rykte i Vesten, fordi den forbindes til taliban.  Å bruke ordet “slør” ville få folk til å skrike i Norge. Så pass opp!

Uniform for islamister

Mens jeg nevner det. I de arabiske land er djelbab for islamister tilsvarende en offiseruniform i en vanlig hær. Kun kvinner som har en lang og vanskelig militantisk vei kan bære den. Ikke forvent dere å se en muslimsk bonde bære djelbab. Det er reservert for unge, skjønne, utdannede i Koranen, aktivister og fullstendig forpliktet til den islamistiske saken. De fleste er rike og av ærefulle familier. Det eneste unntaket gjelder for konene til  islamistiske ledere.

Islam (isme) er en doktrine som har som eneste agenda å verve folk, maksimalt antall folk. Dette vakre folk, må kunne skilles og telles, for å vite hvor mange folk som gjenstår å laste inn på den store arken som de hevder skal redde menneskeheten fra helvetes flammer. Arken som redder fra syndflod er et konsept som allerede er opptatt av en annen myte, så da må de finne en annen ting! Jeg sa altså at i alle doktriner som erverver, må det være en særegen uniform.

Islamismen dekker kvinnen fra ung alder.

For menn er det anbefalt qamis (aldri slips!) Og bukser som aldri faller under nedreleggen. Alt dette  suppleres med et karakteristisk skjegg . Vær oppmerksom på at uniformen som anbefales for menn begynner å dukke opp når  nesten alle kvinner er tildekket.

Kontingenten av tildekket aktivister .

Kvinnelige aktivister og kvinner som lever under  mennenes  fysiske eller ideologiske  dominans er de første til å bli tildekket.

Disse  dominerte kvinnene, så snart de er tildekket, får en relativ og uventede frihet og fortrenger på  hvilke midler de har måttet bære sløret. De blir aktivister i sin tur og lærer språket til de muslimske som hadde vært indoktrinert i svært ung alder. Den første kontingent sørger for å “bearbeide” den  ikke- tildekket muslimske kvinnelige befolkningen.

Et helt sosialt nettverk, i fellesskapet, i nabolaget, fra munn til øre, forkynning, utveksling av videobånd,  CDer og DVDer, bøker, historier fortalt på en bussholdplass, i midtgangen i et supermarked , eller en telefonsamtale, alt dette er satt i gang og jobber med å forstørre  rekkene av tildekkede kvinner. Det er en heltids sosial aktivitet , uten vold, uten noe reelt trykk , uten bølger. Hver på sitt nivå, ofrer seg uten å tenke over det, militantere i denne stille maurtue.

Hver enkelt arbeider i tjenesten til en stor organisasjon, uten at noen  faktisk er klar over det. Det er som cellene i en biologisk organisme som utfører lokale funksjoner uten en oversikt over hele systemet,  vet ikke engang  at det finnes  en dirigent kalt hjernen, som selv er en del av en enorm, levende organisme. En mann som dreper sin datter som nekter å bære hijab, er en celle  inkompetent  til å produsere  nødvendige enzymer for å transformere en ikke-tildekket ung jente til en tildekket  jente. Det er akkurat slik han blir oppfattet av cellene som omgir samme vev.

Hudud (grenser) er avstraffelser eller direkte mord, fastsatt i sharia for å eliminere individer (celler) som hans nabolag var inkompetente til å sette på den “riktige veien”. Når Sharia ikke  er offisielt i kraft (muslimsk fellesskapet  i Vesten), kan islamistene utføre Hadd (flertall  hudud), uten å bli fordømt av fellesskapet. Han vil bare bli dømt av den Rettspraksisen  i det landet der han bor, og dette er ingenting for ham i forhold til følelsen av å ha utført en plikt.

Indoktrinering av massene

Det er der  fører massive  indoktrinering, avpersonalisasjon   og fremmedgjøring av et helt samfunn. Det massive  indoktrinering systemet har begrensninger. Når alle fredelige midler er oppbrukt, er det fortsatt 50 % av kvinner og jenter som ikke er tildekket. Samfunnet (det muslimske fellesskapet) presser hardere. Faktisk alle presser hverandre. Det er ikke uvanlig for en mann viss  konen ikke er tildekket, nevner nødvendighet for en kvinne å ha på seg slør. Det gjøre de ved forskjellige anledninger,  når han møter en venninne av hans kone, for eksempel, eller på en fest med venner. Alle legger press på alle, moralsk harselering  og trusler som finnes i de religiøse skrifter. Disse truslene er nevnt uten aggressivitet.

De er rett og slett kun psykisk press. Det er på dette stadiet verdivurderinger begynner på ikke tildekket kvinner. Disse bedømmelser er ment  som  ekstra psykisk press på både de ikke tildekkede kvinnene og deres ektemenn, brødre, deres barn og deres foreldre. For å unngå “stigmatisering”, gir mange kvinner opp og  mange menn utøver enda større press. Det er et kappløp om å være strengest med sin familie. Denne kampanjen,  stum og usynlig for de som er utenfor fellesskapet, kan vare i mange år. Men den gir alltid “gode” resultater. På  slutten av denne kampanjen, er det fortsatt 10 til 15% av kvinnene som ikke er tildekket.  De er gjenstridige og trassige,  for sterk personlighet til å la seg manipulert av hjernevasking, harselering, trakassering og trusler. Det gjenstår kun rå makt og fysiske overgrep av alle slag ( syre i ansiktet, voldtekt ..)  Dette mønsteret er alltid det samme. Jeg så den fungere fra innsiden “live”  og jeg har dekodet og forstått alle dens mekanismer. Det muslimske samfunnet synes det er helt normalt og naturlig. Da vi levde, meg og mine venner, innenfor systemet, kunne vi måle graden av islamsk radikalesering av en bydel i Alger bare ved å telle antall tilslørte kvinner på bussholdeplasser, kontra  ikke-tildekkede kvinner .

For meg er det helt klart: hijab er islamisk uniformen, ikke noe annet. En klar indikator på graden av indoktrinering av et samfunn, et land, et folk, en by eller landsby i den muslimske verden. I Norge er det klart: jo flere kvinner som blir tilslørt, jo mer vil vi ha islamske aktivister som forstyrrer det sosiale, kulturelle og  politiske livet. Når islamistene tar  makten i det sosiale og religiøse samfunnet vil antall tildekket kvinner bli  tidoblet. Vi må støtte kvinner og jenter som ikke ønsker det islamske sløret! Vi har ikke lov å overlate fritt beite til de  islamiske  gribbene, selv om de er slektninger. Det vil alltid være ikke tildekkede-muslimske kvinner og vi må beskytte dem. Hvis Norge ignorer dem, vil dette bety en manglende evne til å hjelpe

En gravlund i nærheten av Alger i oktober 1997. I løpet av en natt, ble 300 landsbyboere massakrert av muslimske væpnede grupper. De fleste ofrene var kvinner, barn og selv nyfødte.