Den Kabylske kampen mot den arabiske imperialismen

De kabylske folk jamrer ikke gråtende om forfølgelse! De slåss! Slåss kollektivt og rasjonelt, fredelig og kjølig. Forfølgelses-komplekset er typisk arabisk-islamsk. Vi (kabylene) oppfant ikke begrepet “kabylofobi” tilsvarende “islamofobi” eller kramikraze, eller jamringen mot den store Satan. Vi forpester ikke verden. Vi  finner ikke opp “en spesiell kabylsk martyr”. Kabylene fordømmer den Algeriske staten på verifiserbare årsaker og synlige fakta. Kabylsk kultur, det kabylske språket, kabylsk filosofi bekjempes i Algerie. Den kabylske identiteten er uønsket av regjeringen og folket i Algerie. Den er uønskede ikke bare generelt i Algerie, men også spesielt i Kabylia. Så vi gjør stadig nødvendige utbedringstiltak. Det er bare et spørsmål om strategi og ressurser.

Vi eksperimenterer med løsninger. Hvis en ikke fungerer, finner vi en annen, og enda en, og enda en, mer krevende, mer radikal, selv om vi må gjenvinne våre kollektive og individuelle rettigheter bit for bit, stykke for stykke. Vi er utrettelige, mange, sterke og besluttsomme. Hver generasjon som kommer er enda mer uvøren, mer bestemt, mer engasjert, mer erfarne. Unge Massinissa, Jugurta, Kahina, Tiziri, Itij, Aghiles, Juba, Yanis,  er idag … 13, 14, 15. I morgen vil de være 20 år. I overimorgen vil de bli tretti år. Bare navnene deres er allerede et helt program, en rød klut for arabo muslimene. De er dømt til å kjempe bare på grunn av navnene deres. Og de er nødt til å vinne. Overalt i Algerie, hvor de går, vil de bli avvist, “nektet”, ekskludert på grunn av deres navn. Det finnes tusenvis, ja hundretusener som har sin Amazighitet (Kabylhet) gravert på pannen, på sine papirer, i sitt innerste vesen. De er dømt for å ikke lure seg selv. De er dømt til å se ansiktet til den avskyelige arabisk-islamske imperialismen hvis eneste oppdrag i Nord-Afrika er å begrave Amazighitet,  arabisere-islamisere Imazighene (kabylene) som om det var en imperativ, obligatorisk bedrift, et spørsmål om liv eller død for den arabiske-islamske.

Men vi er her. Vi er tusener. Vi er millioner. Nå vil kampen være hard, nådeløs, åpen og direkte. Unge kabylske med disse navnene blir stadig døve til appeller om ro. Vi har hele tiden, alle menneskelige ressurser og all besluttsomhet. Vi vil dø for det og vi vil leve for det. Vi, som andre, vi har også vår ære. Vi har også vår stolthet. Vi har våre verdier. Vi har også våre ideer. Vi har også drømmer om frihet, verdighet og selvstendighet. Det blir flere og flere kabyler som forstår dette, våger og engasjerer seg . Vi er så motivert som noen.  Vi trenger ingen houris, trenger ikke noe paradis. Snart kommer dagen det algeriske systemet (styrende og folket ) vil gå på knærne for å trygle kabylene forbli i  det Algeriske arabisk-islamske fjøset, med ekstra bonus av regional autonomi, formalisering av det kabylske språket og  offisiell feiring av kabylsk kultur. Vi vil sette dette umettelige monsteret i kne. Vi vil  tilintetgjøre dens  tilbøyeligheter for kulturgnaging og dominans til ingenting. Vi vil vinne fordi vi er i vår rett, på vår jord, ærlige, menneskelige, humanistiske og fredelige.