Den dagen biene forsvinner, vil verdens ende komme!

De mest eminente intellektuelle i verden (St. Augustine, Ibn Khaldun, Karl Marx, Albert Camus …) bevitner om våre potensielle kapasiteter som Kabylia inneholder og av storheten  av  de idealer og verdier vår nasjon var opphav til! Her er et vitnesbyrd fra en observatør da Kabylia var uavhengig.

Den Berbiske  verden [1] gir oss et sjeldent innsyn i en svært reell sosial orden, holdt  uten en skygge av en regjering atskilt fra folket selv. Det er  demokrati idealet, direkte regjering , slik våre utopister drømte om ….. Ingenting kunne være fjernere fra nedverdigende despoti i øst, kulten av rå makt ansett som en manifestasjon av det guddommelige … Den monarkiske form er, hos denne rasen, et sjeldent unntak. Hvis det skjer, kan vi være sikker på at de som lider under den ikke er  dannet på en vanlig måte.

“Denne enkle politiske organisasjon basert på en solidaritets ånd, overgår alt vi har sett så langt i noen samfunn, verken i vår egen tid eller i fortiden. Institusjoner av gjensidig bistand er i det kabylsk samfunnet presset til et punkt som overrasker oss.  Samfunnet inneholder egendefinerte straffebestemmelser mot dem som vil unndra seg forpliktelsene til det vi vil kalle nestekjærlighet og gavmildhet. De fattige blir matet, delvis, av fellesskapet* … Hvis en person ønsker å drepe et dyr, skal han varsle Amin, slik at pasienter og gravide kvinner kan få kjøttet. Den fremmede, så snart den kommer inn i landsbyen, har sin andel i felles godene “[2].

1. «le monde berbere,” Revue des Deux Mondes, 1873.

2.  Vi finner et rørende eksempel på velvilje til kabyler, skildret i “les Croquis algériens” av  Ch. Jourdan. Under den store hungersnøden i 1818, søkte mer enn 10.000 arabere tilflukt i fjellene i Djurdjura. Denne flokken av døende ble alle reddet , oppvartet og fikk husly så lenge nøden varte. Og likevel, et gammelt hat skiller de to rasene!

* Jeg kommer til å skrive noe om dette senere.

Kilde :wikisource.org

Se også Camus: elendighet i Kabylia