Anzarisme

Anzarisme er de kabylske forfedres religion. Det utføres ikke misjonering for deres tro, hvilket vil si at ingen er forpliktet til å tro. I Anzarismen finnes det ingen gud å forgude.
Anzar er en sang, ikke en profet, pave eller pepper .
Enhver er fri å tilbe så mange gode ånder de ønsker, som de kan knytte til ulike steder, til ethvert oliven tre, til hvert fjell eller til hver en sti.
Anzarismen krever ingen bønn, ingen kneling eller at du stikker rompa i været.
Det finnes ingen hellig bok eller åpenbaringer, bare en sang på 4 strofer.
Anzariumen, tempelet til anzarismen kan være hva som helst; for eksempel et fruktbart oliventre som ennå ikke er blitt slått ned av lynet. Hvis ditt anzarium ikke er fruktbart, holder ingen det imot deg. Hvis lynes allerede har slått ned i ditt anzarium, forblir den likevel halal (hellig?).

Enhver bygd er fri til å endre på musikken til Anzar. Anzar er en festlig kar, noe som er normalt i og med at Anzar er en sang.  Kamelene tilkaller (tilber) ikke Anzarismen.
Anzar tvinger ingen til å faste. Likevel, hvis du er overvektig (noe som er sjelden hos Kabylske bønder), er det tillatt å slanke seg. Dietten er ikke haram (syndig). Og hvis du er for fattig, kan du rasjonere familiens økonomi uten å vekke noe vrede hos Anzar.
Anzar aksepterer og anerkjenner Yuvter (Jupiter) som erstatningsgud for Kabyler som er romanisert (etter min oppfattelse eksisterer det fremdeles noen).
– Anzar truer ingen, belønner ingen. Han er rettferdig og sender aldri en analfabet for å veilede bøndene i Kabylie.
– For å ære Anzar, holder det å legge ut et fat med tveq de adhemmin (mel av rug, blandet med olivenolje) servert med grenadineple, den første dagen åkerne pløyes.
Hvis bonden ikke liker adhemmin, kan han bytte den ut med couscous eller med all annen føde.
For å konvertere til Anzarismen, er det nok å synge Anzar. Vitner er ikke nødvendig.
For å forlate religionen, er det nok å slutte å synge Anzar.